Vår vår (Our spring) (2023)

(Foto Istvan Virag / 6 første bilder)

Furuset hageby er et nytt sykehjem tilpasset personer med demens og kognitiv svikt. Verket er installert på byggets tak, i tilknytning til et hageanlegg og en rundløype for beboere og ansatte. Verket består av 9 bevegelige skulpturer med utgangspunkt i betong sylindere funnet på byggeplassen, og avstøpninger av disse i glass.

Motivasjonen bak Vår vår (Our spring), er ønsket om å tilføre hagen på taket av Furuset hageeby et sansbart verk som tar opp i seg lys og bevegelse, samtidig som det peker utover seg selv og knytter seg til stedet.

I de ni hengende skulpturene filtreres lyset ulikt, og hvor vind og luft beveger dem. Gjennom de forskjellige fargene av glasset endrer lyset seg i takt med skiftninger i vær og sollys, og hvor regn og fuktig vær endrer overflate og dybde i både farger og synlighet av steinen i betongen. Det fargede glasset i kombinasjon med betongen kan gi assosiasjoner til bjørketrær i sollys om våren, og hvordan lyset filtreres gjennom de lysegrønne bladene. Verket tar videre opp i seg å fremheve det vi kan ta for gitt eller ikke se, verdi og verdighet, synlighet vs. usynlighet i tillegg til å være forankret i gjenbruk og bærekraft.

Åpen sokkel

2023

Utegalleri for barn og unge. Uformet i samarbeid med elever fra Horten kulturskole.

Pigmentert betong, Larvikitt.

ÅRETS SOMMERUTSTILLING I MUNCHS HUS I ÅSGÅRDSTRAND 2021 –

I sommer viser Munchs Hus i Åsgårdstrand en utstilling med verk av Eirin Støen og Crispin Gurholt. Bakgrunnen for utstillingen er å åpne Munchs hus opp for samtidens fortolkninger av stedet og historien der arkivmateriale, interiør, rom, natur eller hage kan betraktes som et materiale for kunstneriske prosesser.

Eirin Støen viser en serie verk inspirert av Munchs forhold til hagen, naturen og lyset slik det er reflektert i hans billedverden. Støens 6 scanografier fra serien We are Flames Which Poor Out of The Earth, låner sin tittel fra en samling private tekster av Edvard Munch oversatt til engelsk av J. Gill Holland. Titler på hvert enkelt scanografi er klippet og bearbeidet fra tekstene i boken. Steinene og plantene på bildene er fra Støens egen steinsamling og hage, hvor produksjonen av verkene har foregått over mange år, og parallelt med utviklingen av det relasjonelle kunstprosjektet En Forestilling om Frihet. I dette KORO-støttede prosjektet skapte hun en park sammen med innsatte og ansatte i Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Serien med scanografier har tidligere også blitt vist som del av gruppeutstillingen Freigänger, i et nedlagt kvinnefengsel i Berlin. Støen viser også tre nye skulpturer med tittelen Dancers som består av gjerdeelementer fra Ila fengsel, naturlig plantefarget bomull, ull og silke. For Støen handler verkene samlet om tid, minner og drømmer, og om å finne balanse; Om selvpålagt isolasjon og savn av nærhet. Samtidig peker de mot universet og den større abstrakte ideen om et “vi”.

Munchs skygge er en videoinstallasjon av Crispin Gurholt som viser oss Munchs hus og hage vinterstid, et sommersted utenfor sesong: Kaldt, rått og stengt. Filmen sammen med fotografiet fra Munchs soveværelse i huset, er iscenesatt i en liten brakke i parken laget av OSB-finerplater. Byggverkets utforming, en slags midlertidig arbeidsbrakke, henspiller på noe temporært og nomadisk, en rastløs ensomhet. Ved å gjenta vinduslemmenes finer fra husets vinteropplag i byggverkets arkitektur, ved å stroppe presenningen og benytte hengende steiner som lodd, poengteres melankoliens tyngende kraft, en kraft man bærer med seg uavhengig av sted. Gurholt søker med verket å uttrykke en tilstand av fravær og forskyvning. En melankolsk tilstand som kan oppstå i det vi tar oss selv i å lete etter noe vi vet er ugjenkallelig borte, en stemning, en opplevelse, et menneske.

Det ligger flere små, gamle hus i Åsgårdstrand. I et hovedsakelig hvitmalt arkitekturlandskap, er det den gule fargen på huset og størrelsen på tomten rundt som ved første øyekast gjør at ett hus skiller seg ut fra de øvrige. For det er ikke et hvilket som helst gammelt hus. Det var Edvard Munchs hus. Og det har mange lag.

De fleste besøkende som kommer hit vet at det var her kunstneren Edvard Munch i en periode satte bo. De kjenner også i varierende grad til hans kunstnerskap. Dette spiller med i møte med eiendommen, blikket man har på huset og opplevelsen av det. Vi står her overfor det som kalles genius loci, stedets ånd: Et sted eller kunstverks magi eller utstråling, som så ofte bevisst eller ubevisst påvirker oss, men ikke fullt ut kan forklares. Et bestemt sted som oppleves som uatskillelig fra beboerens personlighet og som er gjennomsyret av deres vesen. Munchs hus i Åsgårdstrand er et slikt sted.

Pola Gauguin skriver i sin biografi om Munch fra 1946 at huset i Åsgårdstrand speilet Munchs personlighet og hans kunst, hans behov for kontakt med mennesker og livet der ute, men også nødvendigheten av å trekke seg tilbake for å få arbeidsro, klarhet, fordøye inntrykk og gi de form i sin kunst: «Det er noe ved det hus som Munch kjøpte i Åsgårdstrand som på et vis karakteriserer hans natur. Den ene husveggen med inngangsdøren ligger rett ut til allfarvei, dørhellen ligger i selve veien. Men denne fasaden på huset åpner seg ikke ut mot veien. Tvert imot. Sammen med de tette buskasaktige trær på siden og et gjerde lukker den for alt som ligger bakom. Den smale tomt skråner ganske sterkt ned mot sjøen og er beplantet med gamle forvitrede frukttrær og hegnet på begge sider av et buskas hvori kirsebærtrær blander seg. - - Her i denne bortgjemte haven kunne Munch trekke seg tilbake til den ensomhet han trengte for å komme til og ro og hvile fra sin heftige opptatthet av mennesker og liv som var like utenfor dørhellen hans, selv i en liten bortgjemt by som Åsgårdstrand.»

For Munch utgjorde hus og hage private og beskyttende rom og soner, en trygg og omsluttende base, i en ellers omflakkende tilværelse. Et sted å lengte til, finne arbeidsro, hvile ut og leve av markens grøde. Stedet ble etter hvert omtalt som en gammel teltplass han søkte tilbake til.

Munchs hus har i dag en rytme som er svært lik hva den var på hans egen tid. Den speiler også årstidene: Høsten, - med hagen som bader i løv, hvor lyder og aktivitet langsomt dempes, hvor de besøkende stadig blir færre, gjenstander pakkes ned og huset låses av. En dvalemodus som med få og lavmælte unntak varer gjennom vinteren, stille og mørk, til tider vindfull og forlatt, inne som ute. Med våren kommer alle planer og forberedelser, som en parallell til Munchs egen tid med brev, anmodninger og henvisninger mellom kunstneren,

familie og venner og hjelpere på stedet: «Her er alt ved det gamle. Deres Hus staar fremdeles og bare venter på Dem.» Det hele våkner sakte til liv igjen. Til sesongens hektiske puls med åpent museum, hvor mennesker møtes for å lytte, lære og selv fortelle.

Eirin Støen og Crispin Gurholts verk utforsker på ulikt vis noen av lagene som ligger i dette kunstnerskapet og i denne enkle, men komplekse eiendommen og dens ferd fra bolighus til museum. Med samtidens blikk løfter/tydeliggjør Støen og Gurholt flere lag og gir oss nye blikk på historien om Edvard Munchs Åsgårdstrand - i et hus, i en hage.

Solfrid Sakkariassen, kurator Vestfoldmuseene

www.s-i-r-e-n-e.no

Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bærum 2019

Oppdragsgiver: Ila fengsel og forvaringsanstalt

Kurator: Kristine Jærn Pilgaard

Støttet av KORO - URO

En Forestilling om Frihet iscenesetter en mulighet til å tenke seg ut fra stedets fysiske begrensninger. På innsiden av de høye fengselsgjerdene, i et 1500 m2 avgrenset område av fengselet, er det bygget opp en ny verden, et frodig parkanlegg. I sentrum av dette står det to bygg: Det ene er Lysthuset, et slags drivhus de innsatte har definert, tegnet og bygget selv. Det andre er en eksisterende redskapsboden som har blitt omgjort til et slags Artist in residence for de innsatte ved fengselet. Dette lille bygget legger til rette for kreativ og skapende praksis og periodevise individuelle atelieropphold. Prosjektet bryter med alle forestillinger om hva en luftegård er. I motsetning til fengselets autoritære, funksjonalistiske og strenge fengselsestetikk, er dette området definert av det organiske og myke. Som referanse har jeg sett til Edvard Munch og hans forhold til egne hager som steder for matproduksjon, som reservoar for inspirasjon og motiver, og som steder å trekke seg tilbake til for selvpålagt isolasjon, og for en opplevelse av frihet.

Klosterøya / Skien / stipulert åpning vår 2021

Oppdragsgiver: Telemark Fylkeskommune / konsulenter: Viel Bjerkeset Andersen og Eivind Slettemeås.

Støttet av Steinar Moe Eiendom AS / KORO - KOM

I 2017 ble flere kunstnere invitert av Telemark Fylkeskommune til å utvikle temporære uteromsprosjekter tilknyttet den nye Skien vgs og omkringliggende parkområde. Målsetningen var å vise til muligheter og spørsmål knyttet til utvikling av Klosterøya. Jeg initierte et samarbeidsprosjekt med musikklinjen ved Skien vgs., og Spriten Kunsthall. Prosjektet har utviklet seg fra å være tenkt temporært til å bli en permanent arkitektonisk skulptur. Eiendomsutvikler Steinar Moe som er eier av parken muliggjør en permanent løsning, som en del av utviklingen av området.

1110 er en planlagt utendørsarena for avspilling av lydkunst på Klosterøya i Skien. Skulpturen vil ha 24 høyttalere og spille verker av kjente og ukjente norske og internasjonale lydkunstnere og komponister.

Skulpturen er tegnet av Rintala / Eggertsson Arkitekter. Notam prosjekterer og bistår med installasjon av teknisk utstyr.

1110.no

Prosjektet er generøst støttet av KORO https://koro.no/aktuelt/tildelingar-fra-kom-runde-2-2018/

Group exhibition presenting 50 international artists in The Knast, a former women prison in Lichterfelde in Berlin from 28 – 30 June 2019. The artists was invited to develop projects for the 50 prison cells, one cell per artist. Freigänger was initiated by Norwegian artist Crispin Gurholt and Norwegian freelance curator Helga-Marie Nordby.

Text about the work:

In the exhibition project Freigänger / Open Prison Støen is presenting 6 pieces from a series of 12 scanographies, with the title We are Flames Which Pour Out of The Earth. The title is borrowed from the book of the same name, a collection of private texts by the Norwegian artist Edvard Munch, translated into English by J. Gill Holland. The individual titles of the different art pieces are collected from texts within the book, though adjusted and cut to fit into the context.

The stones are from the artist`s own collection and the plants from her private garden. The project has developed over the six last years. For a while her process was an intuitive form of documentation, which gradually developed into an autonomous entity, mirroring the process of another project En Forestilling Om Frihet/A Notion of Freedom that was produced for Ila Prison and Detention Center.

We are Flames Which Pour Out of The Earth meditates on memories, dreams, isolation and self-inflicted reclusion, while also touching upon the notion of intimacy, and the lack of it. At the same time, the work is pointing towards the universe, the totality of a grand and abstract image; the idea of us.

In the same cell Kristian Skylstad showed an animation film of a kid running from the government, hunted through a dark and dystopian landscape, like a minimalistic nightmare. The movie is dealing with the isolation of the individual in a virtual reality which in lesser and lesser degree relates to neither society nor the individual human being, ending up increasing the quarantine of the sovereign human and disenfranchising us into to destructive addiction.

All photos: Kristian Skylstad

Skjetlein vgs /  Trondheim 2021

Oppdragsgiver: Trøndelag Fylkeskommune / konsulent /kurator: Marianne Zamecznik

Utgangspunktet for installasjonen er Svartdalsveien, en grusvei som beveger seg gjennom jordene i umiddelbar nærhet på oversiden av skolen. Veien er et tydelig spor og et bilde på menneskes bevegelse og orientering i landskapet. Denne veien ble laget av elever ved skolen tilbake på 50 tallet. Videre har jeg hentet inspirasjon fra 60- og 70-tallets eksperimentering med betongflater og former i utsmykning og for offentlige rom. I en tid hvor økologiske perspektiver og tankesett ble mer fremtredende enn tidligere, også i landbruket. Strukturen refererer til forutsetninger for liv; forutsetningen for landbruk og forvaltning av natur og dens ressurser. Vann er et naturlig element inn i denne forbindelsen. I kombinasjon med vekster og planter med referanse til norsk landbruk, har jeg sammen med lærere og elevene på byggfag, og anleggsgartner linja,  skapt et frodig og organisk verk, et uteområde for både rekreasjon og undervisning.

Prosjektet er tilknyttet avdelingen for elever med særskilt tilrettelagt opplæring, samtidig som det skal kunne bli benyttet av den øvrige elevmassen. Skolen tilbyr utdanning innen landbruk, gartnerfag og byggfag. Kunstkomiteen vektla sanselighet og beplantning sett i lys av behov for skjerming og praktisk, sosial- og hverdagstrening for STO avdelingen.

Nord-Aurdal Barneskole 2013

Oppdragsgiver: Oppland Fylkeskommune / Konsulent: Eivind Slettemeås.

Bygget av Knut Olav Dokken.

Tekst av Eivind Slettemeås.

Kunstprosjektet Rampa av Eirin Støen består av et amfi plassert i det ytre gårdsrommet mellom nybygg og den eldre skolebygningen til Nord-Aurdal skule. Som i det tidligere kunstprosjektet Hagen, der luftegården i Trondheim Fengsel ble omdannet til en hage og veksthus for innsatte, ville Støen også i dette prosjektet involvere og samle brukerne med utgangspunkt i rommene, som en måte tilføre stedet en identitet å bygge videre på. Amfiet består av tre deler med ulike dimensjoner og volumer, plassert mot hverandre slik at de avgrenser mot resten av uterommet og fungerer som arena for undervisning, kultur og sosialt samvær.

I sine installasjoner og relasjonelle kunstprosjekter er Støen særlig opptatt av skape refleksjon rundt hva kunst kan være og hvilke formål de kan ha i ulike sosiale kontekster. I prosjektet for Nord-Aurdal skule er det særlig spørsmål som omhandler det å ytre seg og samtale i det offentlige rom som preger verket. Hvordan kan skolen aktivisere, utvikle og øke bevisstheten hos barn til deltagelse og engasjement i den offentlige samtalen? Dersom skolen er den første arenaen der våre offentlige liv formes, hvor viktig er ikke da skolen for evnen til å ytre seg senere i livet?

Det utendørs amfiet eller auditoriet blir i dag brukt som oppholds- og aktivitetssted i friminuttene, i undervisningssammenheng, og til øving og fremføring av kulturelle arrangementer med kulturskolen. Det er et verk som innfrir kunstnerens intensjon om å ha vel så mye uformell som formell funksjon og er et rom som både gir følelse av beskyttelse og mulighet for eksponering. En arena for spontane taler (rapportert brukt som speakers corner blant elever), lavmælte betroelser og til fantasi og frilek mellom avsatsene.

Platons friluftsakademi er én av inspirasjonskildene for verket, slik vi kan se for oss akademiet plassert litt utenfor Athens travle markedsliv, omgitt av trær som gir skygge fra sola og ly fra vind. En annen er amfiteateret som i sin oppbygging som knytter publikum sammen og tettere mot et scenisk senter. Slik det fremstår her er plassen ikke bare et utendørs auditorium og kulturarena men også et samlingssted og sted for rekreasjon. Med alle krav til tekniske tilpasninger og reguleringer som kommer med offentlige bygg og ikke minst skolebygg, er denne enkle og funksjonelle konstruksjonen et pusterom også i fysisk forstand.

Enkelt er likevel ikke riktig beskrivelse av verket, som i tillegg til sine skulpturelle kvaliteter, fargeavstemming og arkitektoniske integrering mellom to bygningsfasader (der klasserommene i nybygget vender direkte inn mot gårdsrommet) innehar en viktig håndverksmessig dimensjon. I samarbeid med lokal håndverkerbedrift ble det lagt en plan for bruk av lokale materialer og tradisjonell byggeteknikk, og i en tid der slike prosjekter i stadig større grad sendes til utlandet fordi håndverkerkompetanse enten ikke lenger finnes eller ikke er i nærheten av konkurrere i pris, spiller prosjekter som dette en viktig miljømessig, kunnskapsmessig og etisk rolle. Indirekte formidler verket en egenverdi i å satse på egne naturressurser og lokalkunnskap. Direkte formidler verket en tillitserklæring til individet som kollektivets grunnstein. Så enkle og sentrale verdier trenger noen ganger en kunstnerisk tilnærming for å fremstå innlysende.

Et lite apropos finner vi også i verkets tittel Rampa. Skulpturen har en viss likhet med tradisjonelle melkeramper samtidig som disse markerer en kollektiv bevissthet om noe allerede forsvunnet – den ikke ubetydelige sosiale betydningen som disse hadde som arenaer for informasjon, historiefortelling og slarv i lokalsamfunn rundt om Valdres og resten av Norge. Slike spor av uformelle og vagt regulerte tradisjoner har som kjent stor betydning for arkeologen og historikeren som vil forstå fortiden, både måten samfunn var tråklet sammen på og fremkalte slitasje og slitestyrke på de sosiale båndene.

Trondheim fengsel 2011

Tekst av Ruth Hege Halstensen.

Kunst i offentlige rom (KORO) ved kunstkonsulent Kristine Jærn Pilgaard har hatt ansvar for kunstprosjektet ved Trondheim Fengsel. Med et budsjett på 300 000 kr har ambisjonen vært å skape et relasjonelt kunstverk i forvaringsavdelingens luftegård på 900 m2 . Pilgaard og kunstner Eirin Støen, som fikk tildelt oppdraget, har sammen utviklet et kunstprosjekt hvor de innsatte involveres, er med på skape – og drifte det. 

Intensjonen med prosjektet har vært å lage et hageprosjekt som bygger på humanistiske verdier, særegenhet og identitet tilpasset et maskulint miljø. 

Prosjektet er bygget opp rundt en relasjonell tanke hvor en del av prosjektet har bestått av en workshop hvor de innsatte selv har påvirket valg av planter, trær og nyttevekster. Målet med Hagen er at de innsatte selv skal holde den ved like, utvikle og arbeide med den år etter år. På den måten skapes et sted for kontemplasjon, meningsfylde og et pusterom i en lukket hverdag, noe den tradisjonelle luftegården langt fra kan bidra til. 

Forvaringsavdelingen ved Trondheim Fengsel er ett av de mest lukkede offentlige rom i Norge, derfor har det vært viktig at kunstprosjektet har fokusert på forholdet mellom verk og betrakter og at det er deltakende i sin karakter – både for innsatte og ansatte ved avdelingen. 

Konseptuelt er Hagen bygget opp rundt den greske matematikeren, filosofen og mystikeren Pythagoras. Den helhetlige strukturen for plassering av vekstkasser og benkevinduer/veksthus er formgitt ut fra hans Læresetning, men abstrahert og multiplisert. Pythagoras Læresetning er en av grunnsteinene innenfor euklidsk geometri og vil i denne forbindelse representere grunnleggende behov og kunnskap. For Pythagoras hadde læresetningen også en esoterisk betydning: I den ideelle trekanten der sidene har forholdet 3:4:5, representerer tre den trefoldige sjel og fire den firfoldige materien, mens femtallet representerer mennesket. Når disse tallene opphøyes ved å multipliseres med seg selv, oppstår det fullkomne menneske som er likeverdig med summen av den fullkomne sjel og det fullkomne legeme. Det geometriske og ornamentalske mønsteret som dannes vil videre gi assosiasjoner til labyrintiske mønstre. Fra luften vil man kunne se et helhetlig geometrisk system, men fra luftegården oppleves hagen som en frodig oase og det ikke vil være mulig å se hele hagen uansett hvor man står.  

Våren 2011 vil Hagen ferdigstilles og forvaringsavdelingen vil overta driften – og videreutviklingen av den. Prosjektet har et tett samarbeid med Leira Gartneri, som er en del av Trondheim fengsel. Gartneriet bidrar med kunnskap, opplæring og kursing i hagestell og dyrking, og vil fortsette å følge prosessen. Det har også blitt inngått samarbeid med fengselets byggfaglinje, hvor elevene skal bygge benker, bord og vekstkasser ut i fra kunstners tegninger. Siden kunstner og kunstkonsulent vil overlate prosjektet til fengselet, har det vært en forutsetning å bygge opp tette samarbeid innad i institusjonen – både for å sikre prosjektet i sin helhet, men også for å bygge opp en sterkere identitet til prosjektet.

Under Havnadagen i Nevlunghavn, juli 2018

Initiert av Aksel Høgenhaug, i samarbeid med Sara Christensen

En kald bris blåser en konstruksjon av tekstile kuber ut av bilens bakende. Man kan ikke se inn. Bobilens vinduer er frostet. Man kan dog skimte bevegelser av lys. Det strømmer et virvar av stemmer ut, men det er ikke mulig å forstå helt hva som som blir sagt. Det er en slags fest, eller et arrangement hvor man ikke har mulighet til å delta. Utgangspunktet er Høgenhaugs bobil; V.R.U. on Tour, en omreisende plattform for produksjon og visning av kunst. Bobilen er eneste premiss og ramme, mellom innhold og form, inngang og uttrykk. Bilen blir en plattform/ scene som stadig tar turen for å oppsøke og utforske steder og situasjoner der samtidskunsten har skjørt fotfeste. Poenget er samarbeid og intervensjon, med andre ord å fasilitere møter mellom kunstnere.

*Øyvind Mellbye og Einar Goksøyr Åsen var med og inviterte publikum til og spille i deres anti-marsjerende Elektriske Korps.

Galleri Maria Veie, Oslo 2013

Haugar Kunstmuseum 2009

Svetlana. C-print 105 x 87 (2008)

Vitrines (Arrival) Tre, glass, lys, vegg til vegg teppe.

Porsgrunn Kunstforening 2012

Gruppe utsiling / Thora Dolven Balke / Ingvild Langgård

Anchor. Glass og siporex

Rock Shelter.  Installasjon Video 8:19 min. loop, spei, siporex

Whistlers (2010) Video 3:00 min. loop. Projisert på siporex

Noplace 2012

Soloutstilling

Video 8:01 min. Projisert på gipsplate.

Uten tittel (Byste). C-print 59 x 51, Fra utstillingen You Are Not The Target. Bodega, 2010

Silence. C-print 100 x 80, 2008

Uten tittel # 1. C-print 100 x 80, 2008

Uten tittel # 2. C-print 100 x 80, 2008

Guardian. C-print 100 x 80, 2008

2008 - 2011

State Of Nations. Funnet bilde, tekst / folie 97 x 80. NoPlace, Oslo 2011

At Rest. Tau, skjell, gips, messing, tre. Gruppeutstilling Bits and Pieces, Fredriksvern Verft, Stavern, 2011

Perfect Strangers. Stige / tre, lyd, utsikt. Brown Dude Projectspace, 2010

Laura. Akryl, foto / kopi. Fra utstillingen You Are Not The Target. Bodega, 2010

Shoulder Piece. Tre og akryl, ca. 40 x 40. Fra utstillingen You Are Not The Target. Bodega, 2010

Incarnation. Foto på canvas 380 x 240 cm, lys, forgylt villsvinskalle.      Gruppeutstilling, Alone In the Dark, Kunstnerforbundet, 2008

Black Cloud. Rococo bord, 3D print (fugler), projisert foto.                        Gruppeutstilling, Lights On - Ung Norsk Samtidskunst, Astrup Fearnley Museet, 2008

Stensparken / Oslo, høst / vinter 2003 - 2004

Lysinstallasjon

Avgangsprosjekt (hovedfag, i dag MA) ved SHKS (KHiO)

Støttet av Oslo Kommune, Philips Norge og Hafslund